Viser innlegg med etiketten Hverdagsklipp. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hverdagsklipp. Vis alle innlegg

tirsdag 7. desember 2010

Dette er ikke et julebrev!

En liten ny kommentar i bloggen min, så får jeg lyst til å skrive litt. Takk, Marilyn.

Få se, hva har skjedd siden sist? Veeel, Beistet ankom huset en gang i september:



Han er fortsatt vilter og bjeffete, men utrolig kosete og godgutt også. Jeg tør ikke lufte ham alene, han er for sterk og jeg har ikke kontroll på ham. Vi skal på kurs i januar...

Stålull og Mykull døde fra oss for bare en uke siden, Mykull døde naturlig, og vi ville ikke vente til Stålull døde av lengsel. Vi savner dem, spesielt når jeg skjærer grønnsaker og ikke hører piping fra kontoret. Peik er helt fra seg over at de er borte, han pleide å stå og gjete dem...

Min eldste niese har blitt 20, driver med teater og teater og teater og har fått foten innafor miljøet på en måte man bare må bøye seg i støvet for...


Her er hun bare 6 ellernoesånt år og leker kontor. Hun drev med teater allerede da, både på fritida og sånt til vanlig...

Min yngste niese er bare dødskul, hun skifter form og farge etter - ja, ikke årstiden akkurat, mer etter humør.


Og ikke minst er hun artistisk. Hun jobber nå som assistent for en musiker,og etter hva jeg hører lærer hun å synge også. *Stå på, søta!*

Nevøen min, Teodor, er godgutten. Snill og fornuftig og kosete. Han har begynt på ny skole i år og det går fint.


Og han er veldig glad i fotball og aktiviteter. Ordentlig guttegutt.

Jeg har slanket meg, og lagt på meg, vært litt dårlig og litt frisk. Har hatt masse sosialt gøy med nye venner og gamle venner. Et par hytteturer jeg sent vil glemme (takk, Trond).



Finnskogen i (jeg tror det var) august.

Nå er jeg mest opptatt av trening og kosthold. Det tok litt av til å begynne med, men man justerer seg jo etterhvert.

Min elskede

*bilde*
(hun vil ikke)

kjører meg til og fra trening, til og fra terapeut, til og fra tog - og er like skjønn mot meg i dag som hun alltid har vært. Noen ganger klager hun over at jeg ikke har lappen - forståelig nok. Men jeg slipper å gå ned på senteret i over 20 kalde, og det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg har ikke malt siden sist, og det er igrunnen litt dumt siden jeg nå har masse maling og annet utstyr. Men... Ting må komme litt av seg selv også, det er jo julegavetid nå, så kanskje...

Og jula, da. Jula. Vi stresser ikke, jeg går rundt og kikker i billigbutikkene - vi har fått en dødskul sjappe på senteret med masse 60-70 talls ting og tang. Som innehaveren sa: "Jeg prøver å ha alt ikke -nille har" Og tenker over hvem jeg har lyst til å gi hva. Innkjøp blir det uansett ikke før julelønna...

Jeg ønsker meg ordentlig rettetang. Sånn dødsdyr en. Det har jeg ønsket meg i to år...

Jeg er mye sammen med kjempebestevenninna mi, Anne-Britt



som jeg har kjent siden jeg var 16. Vidunderlige menneske!

Nå sitter jeg med et glass rauvin - noe man jo fortjener etter en hard treningsøkt! I dag var det tøft, hver eneste bevegelse gjorde vondt. Men jeg tvang meg gjennom to runder og tilhørende 20 min. utstrekking. Godt for samvittigheten og sjela etterpå. Go 'Innersvingen' på Sørumsand!

Kattene da (her representert med Pi). De er ikke så fornøyd med Beistet i huset, men har fått sitt spesielle sted på kontoret der han ikke kommer inn.



Livet er stort sett ikke så verst. Jeg leser og ser nyheter og gremmes. 'Big Bang Theory' og 'Nissene på låven er et must', og dessuten er jeg forelsket:

http://www.youtube.com/watch?v=OSSjYFPTRAQ&feature=related


Sangen, mannen, serien. Joa, jeg er fortsatt fjortis i sjela. Det er noe som aldri forandrer seg...

Vi snakkes.

fredag 2. juli 2010

Ego




Min skjønne niese fant noen gamle bilder - akk så vakker man var den gang. Dette er fra Kypros rundt om kring 1985/1986

onsdag 19. mai 2010

Bedre...

I dag kom våren inn i sjela...

onsdag 12. mai 2010

Deppaaaaaaaa

Nå skulle jeg vært våryr og hoppende glad. Men... Våren er ute, ikke inne i meg. Enn så lenge.

fredag 23. april 2010

tirsdag 20. april 2010

Minimalismens endelikt...

Organisert rot er kult! Jeg, som i årevis har sverget til rene flater og minst mulig pynt fyller nå stua med alle mulige ting og greier. Sjekk for eksempel pc'n på krakken. Å ha den og ledninger slengende rundt på stua ville gitt meg fullstendig noia for bare noen måneder siden, men nå som kontorplassen min er omgjort til atellier har jeg ikke så mye valg. Og det er kosli', faktisk. Tenk det... 















Spørsmålet er hvor lenge jeg holder ut å ha det sånn, jeg kan plutselig få ryddekick. Men inntil da...
                                                                                                             

søndag 18. april 2010

Arbeidsrom i forandring

Man er den stolte eier av nytt gulvstaffeli, palett, maling, pensler, rammer, lerret, pågangsmot og en kjæreste som nærmest bærer meg inn på det nå nye kontoret/atelieret.

Gøy!

fredag 16. april 2010

Not my cup of tea?

One day my mummy was out and my daddy was in charge of me.

I was about 2 1/2 years old and had just recovered from an accident.

Someone had given me a little tea set as a get-well gift and it was one of my favorite toys.

Daddy was in the living room engrossed in the evening news so I brought Daddy a little cup of tea, which was just water. After several cups of tea and lots of praise for such yummy tea, my Mummy came home.

My Daddy made her wait in the living room to watch me bring him a cup of tea, because it was just the cutest thing!  My Mummy waited, and sure enough, here I come down the hall with a cup of tea for Daddy and she watches him drink it up.

Then she says, (as only a mother would know)

'Did it ever occur to you that the only place she can reach to get water is the toilet'?


 

Moro med Gimp

torsdag 15. april 2010

Life is just what you make it...

... and it's sooooo good.

Jeg har energi og overskudd til å gjøre masse. Jeg maler, vaser rundt i leiligheten, henger opp bilder, flytter på litt pynt, har tilogmed kjøpt litt 'nips'... Og jeg gleder meg hver gang vi skal på senteret for da skal jeg innom -nille...

Den butikken gjør det ganske stort på meg når jeg er i handlemodus, og der er jeg nå.

Prosjekt 'få MB frisk og få leilighet koselig' er igang!

Jeg falt pladask for Frosken Frode, han sto på hylla helt ensom og forlatt, de andre hadde tydeligvis blitt solgt til noen som ikke kjenner historie. Men nå har han fått sin plass i vinduet på badet, og det ser ut som han trives der.

Men vi må jo lete med lys og lykte etter kameratene hans.




















Anda Anka og Torloff ser ut til å ha det bra også, på vasken der de står sammen med mugga. Også et scoop fra -nille...




















Burre har satt seg til ro i bokhylla. Han har endelig fått lesebriller, og koser seg med 'The Meaning of Life'. Blitt litt av en intellektuell...




















Og Rudolf, han vil bare henge og gjøre ingenting, Hva bryr han seg om at han ligger på noen verdifulle Donald-hefter og har noen mursteiner av filosofihistorie-bøker i ryggen. Neida, bare slenge...

Jeg fikk ham av min kjære da jeg lå på sykehus, og han satt ved siden av meg og passet på meg til jeg fikk komme hjem. Han har stor affeksjonsverdi for meg.




Det går rykter om at jeg skal på -nille fredag...*glis*

torsdag 8. april 2010

Søstra mi og jeg var på Kypros i 1996. Jentene på pakketur, skikkelig feste- og soleferie.Vi var utslitte da vi kom hjem, men dæven så gøy vi hadde det!

Med åttitallsfrisyrer, åttitallssminke - og røyken... 


fredag 12. mars 2010

fredag 26. februar 2010

Kløna!

Jeg er en forferdelig kløne. Jeg kan omtrent ikke ta i en ting uten at den går i stykker.

Som denne lampa for eksempel. Det synes ikke så godt, men den er altså uten skjerm. For den har jeg knust...

















Doen. En dag jeg skulle trekke ned spratt knotten av, og slik ser den ut nå.














Komfyren. Slik ser den keramiske toppen ut etter at jeg mistet kaffeglasset på den:














Jeg har fått forbud mot å røre glassbordet, får bare til nød lov til å vaske det, og man har truet med at jeg ikke får bruke annet enn papp og plast...

Kassa på veggen
















 Jeg ser mye på TV. Alt for mye(?).  Jeg burde gjøre masse annet enn å sitte foran kassa(?). Men så er det bare det atte - noen serier er ganske så ubetalelige.

Denne, f.eks:
http://www.youtube.com/watch?v=eLkZTJczirU

Og denne:
http://www.youtube.com/watch#playnext=1&playnext_from=TL&videos=k88edRC-zI0&v=lhTSfOZUNLo

For ikke å forglemme:
http://www.youtube.com/watch#playnext=1&playnext_from=TL&videos=JvdTHWAu04w&v=P_3ECxWjPyc

Og så er det alle dokumentar-, vitenskaps-, historiekanaler etc. etc. som jeg bare MÅ ha med meg. Som denne:
http://scandinavia.bbcknowledge.com/

Jeg får ledd litt, jeg får lært litt. Og innimellom blir det mye lesing. Vinteren er som kjent tid for å gå i hi, ute kan man være om sommeren!

torsdag 25. februar 2010

Når man er veldig veldig glad i noen...


Jeg fikk en pm av min kjæreste vakre niese i går. Hun skrev (bl.a.) til meg:

"Når jeg leser bloggen din, så tenker jeg på pepperkakedeig, kyllingvinger, filmer, yoghurtis, dataspill, katter, skinnsofa, bading, grønt, rødt og brunt, "T" for "tante", bringebær, rips, lange løsnegler, latter, og en følelse av frihet, ivaretatthet (er det noe som heter det?), slappe-av-og-være-seg-selv-het, og en følelse av å bli forstått. Imens jeg leser, får jeg også en god følelse av at det ikke bare er jeg som ser verden som jeg gjør. Og det er godt."

Hun er vel verdens nudeligste tantjente!

Kjære Stinamormin. Jeg har også masse gode minner:

Da du lå på gulvet og sparket og skrek, kanskje 3 år gammel:
Mamma: Men hva er det egentlig du vil da, Christina?
Du: Jeg vil ikke ingenting!
(Det er noe av det smarteste jeg har hørt noen gang, og jeg bruker det selv innimellom.) *)

Da vi badet i bassenget her nede:
Du: Tante Mabbit, har du barn i magen?
Jeg: Nei
Du: Men tante Mabbit, hvorfor har du så stor mage da?

Da du surfet rundt i stua mi med en vaskeklut, skled rundt som en skøyteløper mens du hylte av latter. Og da du - fullstendig overtrøtt - hoppet opp og ned i senga og ropte: "Jeg er ikke trøtt! Jeg er ikke trøtt!" Med hodene endelig på puta knurret jeg til deg *Sov!*, og du fikk fullstendig latterkrampe - og jeg også.

For ikke å glemme at du elsket å kle deg ut. Her med mine solbriller og de høyeste støvlettene mine.

















Da du stjal rips av naboen og bare fniste av meg som sa at du ikke måtte gjøre det. Du kunne alltid få få kjøpe akkurat så mye digg du ville, og vi kom for det meste ut med en liten sjokoladeplate. Brus? 'Nei, jeg drikker heller vann jeg, tante Mabbit. Ikke av beskjedenhet, men av nøysomhet. Og da jeg lagde Taco med masse digg og du spiste bare mais. Masse mais... *)

Jeg husker en nydelig, blid lita jente som visste hva hun ville, som var glad i å være sammen med tanta si, en jente som elsket pepperkakedeig, og at vi bakte pepperkaker bare for syns skyld - av det lille som ble igjen av deigen etter vi hadde momset oss nesten kvalme... På forhånd pugget jeg 'Pepperkakesangen' og truet deg til å høre på mens jeg sang. Stakkars deg!  *glise*

Nå ser jeg en nydelig voksen jente som elsker teater og kjærsten sin, som er familieglad, omsorgfull overfor alle, og fornuftig. Og som har lært seg til å være litt vill og ufornuftig også de siste årene. *)

Jenta mi, jeg er utrolig glad i deg.

Og tanta di er alltid der for deg hvis du trenger meg!

torsdag 18. februar 2010

Euuu...

Reklame for hemoroidekrem er bare ekkelt...

tirsdag 16. februar 2010

Svar

Sykehus, ja...

Jeg har hatt magesår (sår på tolvfingertarmen) siden august i fjor. Tok gastroskopi i desember og fikk medisiner og skulle innkalles til ny gastroskopi av poliklinikken på AHUS. Fristen gikk ut mens jeg bare ble verre, og forrige mandag hadde jeg blodig oppkast. Resten av historien står jo nedenfor...

Jeg er livredd sykehus - jeg får panikkangst bare av lukten. Så fem dager på AHUS ble ganske traumatisk, jeg gråt og gråt og savnet kona og dyra, torsdag måtte jeg bare ut, dro hjem på 4-timers perm - som jeg forøvrig måtte krangle meg til. Men så var det SÅ godt å komme hjem igjen på lørdag og sove godt i min egen seng med min aller kjæreste ved siden av.

Veeeeel, jeg har vært heldig. Hadde ikke poliklinikken gått over sin egen frist er det ikke brått sikkert at jeg ville blitt lagt inn. Og da ville jo behandlingen tatt både votter og vinter. Nå spiser jeg medisiner og skal evt. ta penicillin hvis det viser seg at jeg har magesårbakterien, og så blir det kontroll om ca. 3 mndr.

Gastroskopi (og utblokking) er forresten ikke så ille når man får smertestillende og beroligende, selv om man blir litt susete... *fnis*

mandag 15. februar 2010

Nevrotiker, jeg???








Tvangsnevroser:

* får noia hvis jeg vet at senga er uoppredd, også når jeg ikke er hjemme.
* må  alltid ta på trusa før bh'n
* har 5 pelsdyr og støv på hjernen
* får angst av skjeve stearinslys
* ledningsangst
* lakker negler annenhver dag
* prikkesyken
* må få med meg "The Big Bang Theory" hver dag
* kronisk pc-vegring
* biter/river neglebånd
* blir kvalm av 'realityshows'
* leter etter nye rynker hver dag
* mørkeredd
* katastrofetenkning
* trenger stadige bekreftelser
* tåler ikke å vente


Har du noen mini-nevroser?

Nesten friskemeldt!

... men det var ikke helt enkelt. Dro til legevakta forrige mandag fordi jeg hadde kastet opp blod. Henvist til AHUS. Kommer til AHUS tirsdag morgen, der har ingen fått beskjed. Inn på akutten, undersøkt av lege og en dullion sykepleiere. Blodprøver og andre prøver (urk!). Og plutselig er man innlagt... Vente 5 timer på gastroskopi. Ligge og ligge og ligge og vente, til slutt måtte kona dra hjem. Ligge og ligge og ligge dagen etter, besøk av kona, kjede seg. CT torsdag morgen. Hjem på 4-timers perm. Ny gastroskopi og utblokking av tarm fredag. På overvåkning til lørdag. Hjem!!!

Noen ganger skjer ting veldig fort... 


 

søndag 7. februar 2010

Det er en gal gal verden

Denne boka leste jeg for ca. to uker siden. Og hvilken perle av en bok! Jeg kunne ikke legge den fra meg, leste den på en dag, og natten etter hadde jeg mareritt om skyting og fattige barn og vold generelt.

Noen bøker er slik. De blir sittende lenge etterpå. Å lese hva barn og voksne ble utsatt for i Afghanistan på den tiden gjør vondt i sjela. Man føler seg så priviligert, så grådig, og så trist for at verden er så urettferdig - for ikke å snakke om gal.

Hvor godt har vi det ikke her, i ett av verdens rikeste land. Og likevel finnes det fattige her også. Det er en skam!

Men hva skal man gjøre? Oppriktig talt; hva kan man gjøre? Gi penger til hjelpeorganisasjoner? Ja, selvfølgelig. Ha medynk? Ja. Bli fortvilet? Ja. Men det gagner ingen og ikke gir det mat på bordet heller.

Jeg føler meg alltid hjelpeløs overfor fattigdom, krig og nød.

Hva gjør du?