Det er en gal gal verden

Denne boka leste jeg for ca. to uker siden. Og hvilken perle av en bok! Jeg kunne ikke legge den fra meg, leste den på en dag, og natten etter hadde jeg mareritt om skyting og fattige barn og vold generelt.

Noen bøker er slik. De blir sittende lenge etterpå. Å lese hva barn og voksne ble utsatt for i Afghanistan på den tiden gjør vondt i sjela. Man føler seg så priviligert, så grådig, og så trist for at verden er så urettferdig - for ikke å snakke om gal.

Hvor godt har vi det ikke her, i ett av verdens rikeste land. Og likevel finnes det fattige her også. Det er en skam!

Men hva skal man gjøre? Oppriktig talt; hva kan man gjøre? Gi penger til hjelpeorganisasjoner? Ja, selvfølgelig. Ha medynk? Ja. Bli fortvilet? Ja. Men det gagner ingen og ikke gir det mat på bordet heller.

Jeg føler meg alltid hjelpeløs overfor fattigdom, krig og nød.

Hva gjør du?