En morsom og inspirerende aktivitet...

Nå har jeg gravd meg langt inn på kottet og funnet fram noen av de gamle bildene mine. Resten tror jeg ligger i en eske et annet sted der, gudene vet hvor...

Det er varierende kvalitet, ble en del gjenskinn av blitzen, jeg fikk ikke 'desarmert' den. Og ikke alle er noe jeg vil henge opp på veggen, men dog noen.

Det var min elskede kone som jagde meg ut i kottet for å se på bildene, og jeg skal innrømme at noen av dem gjør at jeg får lyst til å jobbe med maling igjen. Det er gøy når man får det til, men grusomt frustrerende når alt blir brunt. Jeg blir så sint, og det er kanskje derfor jeg har la hobbyen på hylla den gang da.

Men, without further ado...;

Det er noe med meg og ansikter, veldig mange av bildene mine ender opp med det. Eller mennesker. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg finner ofte ansiktstrekk og uthever det etterpå. Det er sjelden planlagt... Dette har jeg forresten kalt 'Alien'.

Hvis du ser godt etter vil du sannsynligvis finne et ansikt her også...

Dette liker jeg ikke. Og kona sier det er skummelt... Bakgrunnen ble til først, og så dyttet jeg på det hvite etterhvert som jeg ikke klarte å finne på noe annet å gjøre med det.

                                                                                                              









Her har jeg rett og slett snudd bildet 90 grader.

   



















Originalt ser dette litt bedre ut, jevnere glød og kontrast. Det blir bare et eksempel på noenlunde. Jeg liker det, og finner nok en plass på veggen til det.   

Jeg er glad i blått (surprise!). Og disse er jeg veldig fornøyd med, det gir meg en god, fredelig følelse.

Her har jeg brukt pensel rett mot lerretet , ikke et eneste rent strøk. Ganske morsom teknikk. Flere av bildene er malt sånn.

Solnedgangen har hengt i stua mi og vår i alle år siden jeg malte det. Stemningen kommer bedre fram i ramme og uten blitz...

Dette bildet ble til i rent raseri. Jeg klarte ikke å få noe ut av det, så jeg tok spatelen og dro malingen utover med alle mine krefter. Resultatet ble vel slett ikke så aller verst...(?)
                                                                  

Jeg er glad i dette også, selv om det aldri vil bli hengt opp hos oss. Grønt er min kjæres marerittfarge. Men det kan kanskje bli aktuelt som en 'gi bort' til jul eller noe.


Når jeg nå ser bildene for første gang på flere år, ser jeg at det er veldig mye likt. I 96 foretrakk jeg pensel mot lerret, i 97 var det former og farger som var det viktige. Og innimellom dukket det opp et og annet 'frustrasjonsbilde'.

Jeg har fortsatt mange å dele av meg, når jeg får lokalisert den siste esken.

Er det frekt av meg å spørre hvilke dere evt. liker og evt. hvorfor?????

En liten note; Denne bloggen er håpløs å redigere, jeg vurderer seriøst å finne et annet blog-sted. Men inntil videre er det som det er...