På tide med et favorittdikt igjen...

Den korsfestede sier

Ta meg ned. Det er på tide.
Trodde jeg jeg kunne lide
det som millioner led.
Dachau, Buchenwald og Belsen,
Hvor var jeg og hvor var frelsen?
Ta meg ned.

Menneskene har bedratt meg.
Gud og djevel har forlatt meg.
Ta meg ned og bær meg bort.
La den siste bleke jøde
vidne om de andre døde
bedre enn jeg kunne gjort.

Ta meg ned. Det er på tide.
Lansegapet i min side,
Tornekronen – hva var det?
Nylig slo et barnehjerte
hjelpeløst av angst og smerte
i en gassovn. Ta meg ned.

Ta meg ned. Jeg var der ikke.
Redselen i barneblikket,
Morens gråt gikk meg forbi.
Knus mitt kors som ikke kunne
Redde den som gikk til grunne.
Ta meg ned. Gjør verden fri.

(Inger Hagerup)