Det er merkelige tider...

NAV fungerer. Med huslån og skolegang og penger som skal komme inn hit og dit - alt har ordnet seg.

Vi har fått banklån. Noe vi aldri trodde helt på fordi jeg er uføretrygdet og kona mottar attføringspenger.

Vi fant leilighet og kan flytte når vi blir 'kastet' ut, dvs. 1. sept. Det tok 4 dager fra lånetilsagn til vi hadde kjøpt.

Vi grudde oss til å måtte bry venner og familie med å hjelpe oss å flytte. Nå viser det seg at vi får leid folk og bil av kommunen til den nette sum av 1600,- for en hel dag.

Vi trenger hvitevarer. Etter en kjapp telefon har vi ordnet komfyr, kombiskap og oppvaskmaskin til 3500,-. Og selger kommer hit med dem.

Så må vi kaste kjøleskapet og komfyren vi har nå (ødelagt). Uoppfordret tilbyr en venninne å gjøre det for oss.

Alt har ordnet seg nesten helt av seg selv. Jeg - som får panikkangst og blir deprimert av å måtte flytte - begynner å tro på at det skal gå som smurt.

Har helvete frosset over?