Tanker en sommerdag

Sommeren er den beste tida på året. Deilige late dager. Sole seg, bade, klage over varmen men aldri aldri aldri i verden ønske den bort. Tenke tilbake på vinteren, mørk og kald, da vi lengtet etter sol og varmegrader og grønne trær, og være lykkelig over at det er en stund til neste gang.

Jeg passer ikke i dette klimaet. Noen gange lurer jeg på om jeg burde bodd i Spania eller noe sånt. Men landet mitt, dah! Landet som jeg elsker, dette forferdelige, sosialistiske landet der ingen har mulighet til å komme seg opp og bli steinrik, landet der helse- og sosialvesenet er statlig (fysj og fy!) og (uuttalt) dårlig. Landet der menneskene er trauste og tause og gledesløse og naboen ikke kjenner naboen. Tenke seg til...!

Jeg elsker Norge. Jeg er ingen nasjonalist, men jeg vet ikke hvor jeg heller ville bo, vinter eller ikke vinter. Jeg elsker sosialdemokratiet, "dele godene" visjonen, elsker menneskene. Mennesker med empati og engasjement. Mennesker som prøver å leve så fredelig som mulig med hverandre. Mennesker som stort sett liker hverandre. Jeg hører gjerne nasjonalsangen 17. mai, kongens tale nyttårsaften, og forøvrig er jeg ikke så opptatt av verken nasjonale grenser eller kongehus.

Nei. Jeg får heller holde ut snø og kulde og sludd og is. Kanskje jeg får meg en vinterbolig i sydligere strøk når jeg blir pensjonist, men aldri om jeg virkelig "flytter" fra landet mitt.

Så er det bare å nyte varmen og sola i fulle monn, nyte de grønne trærne og blomstene, nyte å bli brun og lekker og holde hodet høyt. Til vinteren nok en gang dukker opp, når man igjen får anledning til å lengte. Til neste sommer...